magnushs

Midt i mars var pappapermen omsider over, og jeg kunne gå i gang med PhD'en for alvor. (Skjønt papparollen krever fortsatt sitt. Uten verken mer perm eller barnehageplass, må Silje og jeg bytte på å være hjemme de fleste ukene. Av og til har vi barnevakt-besteforeldre boende, men ofte blir arbeidsukene redusert til to dager fulltidsarbeid + noe kveld og helg.) De fleste stipendiater bruker vel det første året eller så på å lese seg opp, ta teori- og metodekurs, og raffinere prosjektet. Jeg har ikke tid til det.

Jeg har vært så heldig å få innpass i Peer Gynt spillprosjektet som er initiert av Peer Gynt as i Gudbrandsdalen, mens spillet skal lages av Sarepta studios i samarbeid med et eller to andre av spillselskapene i Hamar Game Collective. De har nylig fått finansieringen i boks, og setter i gang med spillutvikling i disse dager. Med så mye action i prosjektet kunne ikke jeg sette meg ned og lese teori hele våren! Derfor har jeg tatt turen nedover i dag, først til Vinstra og så til Hamar, og gjort gruppeintervjuer med de involverte. Det vil nok neppe være grunnlag for en artikkel i seg selv, men gir meg et godt bilde av hvilke ideer og intensjoner som preger prosjektdeltakerne når de står i startgropa, og før jeg begynner å blande meg for mye. Det gir meg også bedre kjennskap til prosjektet, noe som hjelper meg å formulere en god prosjektbeskrivelse (min opprinnelige, som dannet grunnlag for stipendsøknaden, ble fort utdatert da jeg ble trukket inn i dette prosjektet), og ikke minst gir det meg en god (og reell) følelse av å stå på tåspissene og stupe uredd ut i dette prosjektet, som sikkert også vil gi meg mange frustrasjoner de neste årene.

Det gir meg dessuten anledning til å oppleve Hamar by night på en mandag, og komme i gang med bloggingen jeg har ambisjoner om å fortsette med på jevnlig basis. Jeg er med andre ord i gang!